Paradis for serienørder: Stort Twin Peaks-arrangement i Aalborg

Click here: => ridespomea.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MTY6IlZpIGVsc2tlciBzZXJpZXIiO30=


Ja, vi elsker dette landet er en norsk sang, der blev skrevet af — mellem og. Teksten har vært genstand for mange tolkninger. Det går tydeligvis an å lese teksten på flere måter.

Utgitt på 78-platen A. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske utnevning av ny stattholder for Norge. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905.

Paradis for serienørder: Stort Twin Peaks-arrangement i Aalborg

«Ja vi elsker» omdirigeres hit. For annen bruk, se. « Ja, vi elsker dette landet» er en skrevet av 1832—1910 og tonesatt av 1842—66. Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske. Sangen har aldri blitt vedtatt som nasjonalsang; tidligere har flere andre sanger vært regnet som nasjonalsanger i og på det meste av 1800-tallet var det andre sanger som var mest anerkjent, først og fremst «» og «». Første versjon av teksten ble trykt anonymt i 1. Den var tilegnet kong. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i. Da er den signert og kong Carl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte og heter rett og slett «Ja, vi elsker». Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin. Den ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 mannsangere på i forbindelse med 50-årsjubileum: 12 sangere fra Norges nest eldste kor, , 8 fra Handelsstandens Sangforening og 4 fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere. Frem til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang, men «Sønner av Norge» ble brukt i offisielle sammenhenger. » Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandsdikt ble til i flere trinn, i takt med utviklingen av norsk nasjonal- og selvstendighetsfølelse i løpet av 1800-tallet. Den tidligste versjonen av diktet fra , sprang ut av en krise i forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske utnevning av ny stattholder for Norge. Nordmennene ønsket ikke noe slikt embete, som de mente understreket Norges underlegenhet i unionen. Bjørnson var på denne tid politisk redaktør av den liberale avisen. Da unionskongen Carl 15. Han sier altså ikke Norges og Sveriges konge, noe som understreket dikterens syn på. I denne form inneholdt diktet en strofe der Bjørnson bad kongen om å verne norsk selvstendighet innenfor. Få år senere blusset den gamle konflikten mellom Danmark og Tyskland om de danske hertugdømmene og opp på ny. Bjørnson omarbeidet nå diktet og gjorde det til et innlegg i striden. Han fjernet blant annet strofen om Kong Carl, endret tittelen til «Fædrelandssang» og la til to nye strofer om betydningen av samhold, forlik og forsoning. » Med det siktet Bjørnson til at de tre skandinaviske land måtte stå samlet og støtte hverandre. Manuskriptet som ligger til grunn for denne versjonen, er det eneste vi kjenner til vår nasjonalsang. Det tilhører i dag , Universitetsbiblioteket i Trondheim. Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. I løpet av 1860-årene hadde konflikten innenfor den norsk-svenske unionen blusset opp på ny, knyttet til både svenske og norske forsøk på revisjon av den norske grunnloven i mer unionsvennlig retning. Bjørnsons protest mot slike tendenser kom blant annet i diktets form. Da han i 1870 utgav sin eneste diktsamling , inneholdt boken også det tidligere fedrelandsdiktet i ny versjon, nå under tittelen «Sang for Norge». Det er denne tredje hovedversjon av diktet, med åtte strofer, som er blitt stående som Norges nasjonalsang. Teksten har vært gjenstand for ulike tolkninger. En omfattende presentasjon av tekst og musikk foreligger i boka Historien om ja, vi elsker. Teksten handler om norsk historie frem til 1864, men har også et framtidsperspektiv. Andre syn på teksten er fremmet av blant annet førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap. Ifølge ham formidler teksten «et gammeldags innhold med et totalt utdatert kvinnesyn, og syn på krig og fred». Han bruker blant annet som eksempel uttrykket «også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir», som «handler om å lage en militærleir. Det høres fredelig ut, men er det ikke». Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Lockertsen peker på at sangen i dag svært sjelden synges i sin helhet, og uttaler at «jeg tror ikke folk vet hva sangen handler om». Det går tydeligvis an å lese teksten på flere måter. I boka Bjørnsons sangskatt leser vi følgende, som også rommer moderne perspektiv på sangen: «Forbilder finnes selvsagt i andre nordiske nasjonalsanger, men «Ja, vi elsker» skiller seg ut gjennom sine pregnante bilder, sitt enkle ordvalg og sin prunkløshet. De tre første strofene uttrykker kjærlighet til land og folk og minner om hvordan historiens konger og hærførere, og likedan menige kvinner og menn i bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bare vinnerne er i fokus, men like mye, eller mer, de mange fra de «tusen hjem». Det er disse som har bidratt til å bygge Norge, også med sine tårer. Selv om krise og krig danner bakteppe for de ulike tekstversjonene av «Ja, vi elsker», betoner de åtte strofene etiske verdier som , , , historisk bevissthet, fredsvilje, , , , , og. Det må være unikt at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om at man kan ha sviktet noen. Å spore internasjonal empati i en nasjonalsang er usedvanlig. » har skrevet en alternativ tekst til Nordraaks melodi, som imidlertid lett kan oppfattes som. Selv om kritiske tolkninger av nasjonalsangen er blitt presentert, og «Ja vi elsker» ikke er offisielt vedtatt nasjonalsang, har ingen så langt foreslått alternative sanger som har vært i nærheten av å oppnå samme posisjon og popularitet. Foto: Teksten ble tonesatt for mannskor av Bjørnsons 21-årige fetter, Rikard Nordraak. Nordraaks renskrevne manuskript tilhører Nasjonalbiblioteket og stammer trolig fra høsten 1863. Komponisten har brukt den opprinnelige tekstversjonen fra 1859 som grunnlag. Sangen lød første gang offentlig 17. Senere på dagen lød sangen i reprise i Christiania fra et utvidet kor på 200 sangere, nå også fra turnernes sangforening. Sangen slo straks an og ble allerede fra høsten 1864 av brukt ved offentlige markeringer og omtalt som selve fedrelandssangen. Både dikt og melodi kom raskt inn i allsangbøker og skolesanghefter. Da de første lydopptak ble gjort tidlig på 1900-tallet, ble sangen spilt inn, både her til lands og i utlandet. Mannskordirigenten har eid musikkmanuskriptet og har notert i det både med penn og blyant. I andre halvdel av 1800-tallet ga Behrens ut serier med mannskorsanger, de fleste publisert i hans Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre Sangforeninger. «Ja, vi elsker» med tittelen Fædrelandssang var den første av Nordraaks mannskorsanger som ble trykt i denne samlingen, som utkom heftevis. Det skjedde høsten 1864. Behrens la Nordraaks manuskript til grunn, tok delvis hensyn til Bjørnsons tekstrevisjon fra 1863 og lot endringer han selv innførte i manuskriptets notebilde, komme med i den trykte utgaven. Nordraak har ikke gitt «Ja, vi elsker» noen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i Nordraaks manuskript og i den første trykte versjon av melodien. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. De små retningslinjer vi har fra Nordraak selv om foredraget, tyder på at han ønsket at sangen ikke skulle synges for hurtig og bastant. Det kan tyde på at komponisten har villet understreke ettertanke snarere enn selvhevdelse. Foto: Øyvind Holmstad, 2012 Bjørnson skrev diktet med datidens norsk som fortsatt var påvirket av. Moderne versjoner vil derfor være en avveining av å følge Bjørnsons stavemåte og rim og rytme i diktet eller å gjøre det om til nåtidens og vår tids «normale» uttale. For eksempel skrev Bjørnson opprinnelig «drømme på vor jord», noe som noen i dag skriver som «drømme på v år jord», mens andre skriver «drømme r på v år jord». Typesettingen varierer også litt mellom de forskjellige utgivelsene, hovedsakelig bruken av , og. Samlet betyr alle slike mindre endringer at det finnes mange «forskjellige» versjoner av diktet, spesielt vers 1, 7 og 8 som blir sunget og reprodusert mest. Ved sang gjentas de to siste linjene, og ved andre repetisjon gjentas også ett eller to av ordene. Delvis modernisert tekst 1. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord. Dette landet berget med sin kjemperad, dette landet verget, medens ; på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye talet Roma midt imod. Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem; langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på! Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære — og det gav forlig. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir. Verset om Carl IV. Bjørnsons første versjon av diktet inneholdt, som tidligere nevnt, seks vers: de fem ovenstående vers 1-4 og 7. Det sjette verset som Bjørnson senere fjernet kom mellom ovenstående vers 4 og 7. Nu gror bare Aks i Vejen for hin Ufredsmand, Frihed svinger glad fra Hejen mod vort Naboland! Kongen selv staar stærk og aaben som vor Grænsevagt, og hans allerbedste Vaaben er vor Broderpagt. «Broderpakten» som det her blir referert til var en mellom Norge, Sverige og Danmark om å hjelpe hverandre hvis et av landene skulle komme under militært angrep. Nettopp dette skjedde da tropper i februar 1864. Likevel fikk Danmark ingen hjelp fra sine allierte partnere. Dette bruddet på «broderpakten» knuste en gang for alle manges drøm om et samlet Skandinavia. Blant annet med varsling av skottehæren ved og av ved. Bjørnson mente også at Norge og Sverige burde støtte Danmark i den og stå sammen som brødre. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone 74009. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82409 og Gramophone 282218. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone X-70039. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 80356, Gramophone 280043 samt Gramophone 580094. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82806. Innspilt i Kristiania 6. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 284127 og Gramophone X 1467. Innspilt i Kristiania 4. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 282218X. Innspilt i Kristiania 9. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 7-280143, Gramophone X 97, A. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941. Innspilt i Oslo 26. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8476. Unnspilt i Oslo i april i 1949. Utgitt på 78-platen A. Utgitt på 78-platen Musica A 3085. Innspilt i , , 18. Utgitt på 78-platen AL 6013 og på EP-platen HMV 7EGN 2. Utgitt på EP-platen RCA REP 414. Brukes av NRK og TV2 etter nyttårstalene.

Den siste sesongen som nå ligger ute — «Roanoke» er så ufyselig og skummel, at jeg sent i går kveld måtte gjemme meg bak en pute gjennom hele 4. Seriens hovedperson Frank Tagliano, spilt av Steven Van Zandt, blir gjennom et vitnebeskyttelsesprogram flyttet til Lillehammer etter å ha vitnet mot sin tidligere sjef. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! Digtet blev den 20. Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Ally McBeal og filminstruktøren Jean-Marc Vallée kendt for Wild og Dallas Buyers Club. Serien har Dan Stevens Downton Abbey i rollen som David Haller og Rachel Keller Fargo som den unge kvinde Syd, der kan bytte tanker med alle, hun rører ved. Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. Serien er måske årets mest ambitiøse nyhed og imponerer med sine ekstravagante billeder og episke format. Ja, vi elsker dette landet er en norsk sang, der blev skrevet af — mellem og. Vi veksler mellom ja og nei, og det gjør det også veldig spennende. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17.